Smått til nytte
Fjøsfaktorer som øker risiko for skader på haser, kne og nakke
Harde, ujevne eller for lite strø i liggebås
For korte, smale eller feil design på liggebås
Feil plassering av nakkebom og for liten plass til å strekke holdet fram i reise-/leggebevegelser
For høy dyretetthet og lange ståperioder
Harde kanter og feil høyde på nakkebom ved fôrbrett
Manglende vedlikehold av liggebåser og inventar
Kvæg 2/2026
Svenske ungdommer spiser mer kjøtt
Ungdomsbarometern er en undersøkelse bestilt av Svensk Kött som presenterer de unges syn på kjøtt. Fra 2018 har andelen unge (15 – 24 år) som spiser kjøtt flere ganger i uka økt fra 57 til 78 prosent. 54 prosent svarer at kjøtt påvirker helsen positivt. Andelen som oppgir at de bare spiser vegetabilsk har siden 2019 gått ned fra 9 til 3 prosent i undersøkelsen som ble presentert i mars. Bildet av at de unge vender kjøttet ryggen stemmer altså ikke med hva de svenske ungdommene faktisk spiser.
Nötkött 2/2026
Ketosealarm
I en dansk besetning går alarmen hvis ei nykalvet ku har et fettinnhold i melka som er minst 1,4 ganger proteininnholdet ved tre melkinger på rad. Besetningen som har en 2x24 side-by-side melkestall har siden 2020 målt innholdet av fett, protein og laktose ved alle melkinger med utstyr fra Afimilk. Alle kyr på alarmlisten selekteres ut etter melking og behandles rutinemessig med 250 gram propylenglycol om morgenen. Behandlingen fortsetter til de forsvinner fra alarmlisten. En gang pr. uke kommer dyrlegen innom og tester kyrne på alarmlisten med ketose-stix. Melkas ledningsevne måles også og en algoritme kombinerer ledningsevne, ytelse, laktoseinnhold og om kua er urolig (rest-less) for å gi en mer sikker indikasjon på om kua er i ferd med å utvikle en jurbetennelse.
Økte kvalitetstilskudd storfekjøtt
Fra 1. juli i år øker tilskuddet for Ung Okse i klasse R- eller bedre fra 13 til 14 kroner. Tilsvarende tillegg for klasse O og O- øker fra 8,70 til 9,20 kroner.
Mindre diare på krysningskalver
Et forskningsprosjekt ved University of Guelph i Canada har sammenlignet krysningskalver (Holstein x kjøttfe) med rene holsteinkalver. Selv om antall sjukdomstilfeller og dødelighet var lik fram til avvenning hadde krysningskalvene færre tilfeller av diare og kreved færre behandlinger for luftveissjukdommer. Som en forventet effekt av heterosis hadde krysningskalvene høyere tilvekst. I et kontrollert forsøk hadde Angus x Holstein krysningskalver 140 gram høyere tilvekst pr. dag fram til avvenning.
www.dairyherds.com/– M. Kovacs med flere i Journal of Dairy Science, under trykking mars 2026
64 prosent kjønnsseparert I USA
En rapport fra the National Association of Animal Breeders (NAAP) forteller at 64 prosent av all sæden som blir brukt på melkebrukene i USA i 2025 var kjønnsseparert. Bruken av kjøttfesæd på melkeku øker også og 83 prosent av alle kjøttfedoser blir brukt på melkebrukene. Miksdoser av kjøttfe er fortsatt populært. Vel 16 prosent av kjøttfedosene hadde innhold av sæd fra flere okser, men dette var en liten nedgang fra 2024.
Økt etterspørsel etter melkeproteiner et stort inntjeningspotensial for meieriindustrien
En av de store trendene når det gjelder kosthold og helse og trening er det massive fokus på å innta rikelig med protein. Meierikonsernet Arla Foods ser store eksportmuligheter med sine proteinprodukter. De ser økende etterspørsel i Norden, Storbritannia, Tyskland og også utenfor Europa. I Tyskland vokste salget av Skyr med 30 prosent i 2025. I løpet av kort tid ventes det også at fusjonen mellom Arla Foods og det tyske samvirkeselskapet DMK Group vil være på plass. Det samlede melkevolumet for det fusjonerte selskapet vil bli mellom 18 og 19 milliarder liter melk.
CO₂-fangst fra gårdsbaserte biogassanlegg
Ved landbruksskolen Gråsten i Danmark testes nå et småskala CO₂-fangstsystem som skal fange CO₂ direkte fra røykgassen. Landbruksskolen har et biogassanlegg fra GreenFarm, som også har installert sine anlegg på en del norske gårder. Teknologien som testes er et modulbasert system, og hele anlegget er samlet i en 20-fots container med oppsamlingstank. Systemet er fortsatt i utviklingsfasen og neste steg er en oppgradert prototyp som vil være mer energieffektiv og levere CO₂ av høyere kvalitet.
Pressemelding
Barrierer mot ku/kalv-samvær
Lisette M.C. Leliveld fra Universitetet i Milano med flere har i en oversiktsartikkel sett nærmere på hva som gjør at ikke flere melkebønder lar ku og kalv gå sammen i en lengre periode. Ku/kalv-samvær gir dokumenterte velferdsfordeler, som bedre kalvetilvekst, sosial læring og mer naturlig atferd hos både ku og kalv. Allikevel gjør skepsis og praktiske utfordringer at svært få melkebønder legger opp til slikt system.
Økonomi er en hovedinnvending, og særlig da frykt for redusert melkeleveranse og kostnader til tilpasning av fjøset. Mange er også bekymret for arbeidsmengde og drift, men bønder med erfaring med ku/kalv-samvær rapporterer lik eller mer fleksibel arbeidshverdag. Separasjonsstress er en reell utfordring, spesielt når ku og kalv har gått sammen over en lengre tid. Restriktiv diing og gradvis avvenning er elementer som kan bidra i utviklingen av mer velfungerende løsninger for ku/kalv-samvær.
Journal of Dairy Science, april 2026
Sterkere kalvefôring ga mer melk
Et forsøk ved University of Illinois i USA bekrefter tidligere forskning som har vist at sterkere fôring av kalvene i melkeperioden gir mer melk i første laktasjon. I dette forsøket med holsteinkalver fikk ene gruppa 10 prosent av kroppsvekten som melkeerstatning med proteininnhold på 22 prosent, mens den andre gruppa fikk 14,7 av kroppsvekten med melkeerstatning med 28 prosent protein. Gruppa med mest intensiv melkefôring ble avvent ved 6 uker og den andre gruppa ved 5 uker. I første laktasjon melket kalvene som hadde fått mest melk 1 000 kg mer enn de kalvene som fikk mindre melk. Kalvene som fikk mindre melk, hadde høyere opptak av kalvekraftfôr.
J. K. Drackley med flere, Journal of Dairy Science, in press mars 2026